Folkemengden stod passivt og så på, deriblant flere politimenn. Hendelsen er oppsiktsvekkende. Ikke bare pga brutaliteten, men kanskje mest fordi ordensmakten med åpne øyne lot det skje. Hvorfor fikk ikke saken overskrifter verden over? Kan noe av forklaringen være at Roy tilhører en gruppe som ikke helt anerkjennes som forfulgt minoritet? Roy var nemlig en frittalende ateist og humanist.
Sekulære nordmenn jubler når kvinner vinner viktige rettighetskamper i fjerne himmelstrøk, fordi vi selv har gjennomgått disse kampene. Men folk som lever trygt uten tro, har kanskje dårlige forutsetninger for å forstå forholdene mange ateister lever under andre steder.
Humanists Internationals Freedom of Thought Report kartlegger forfølgelse av humanister og ikke-troende. Det er nedslående lesning. I flere folkerike land er diskrimineringen lovfestet. 11 land straffer ateisme med døden. Ateister flykter ikke bare over grensene, men også innenlands. Mange lever under dobbelt press: Utstøtelse fra familie og venner. Fengsel og tortur fra myndigheter.
Internasjonalt er det urovekkende enkelt å finne folk som forfølges for sin mangel på tro. I Norge har vi sett afghaneren Josef Moradis sak. Han ble etter mange års kamp omsider ble innvilget asyl i Norge i 2021, etter at Human-Etisk Forbund involverte seg tungt på hans vegne.HEF og den nystiftede tankesmien Dømmekraft markerer 23. mars Ateistenes Dag med arrangementet Ateister på flukt på Litteraturhuset. Oppmerksomheten om forfølgelse av ateister må økes. Religionskritikk fremstilles ofte som statsfiendtlighet. En kamp for ateisters ytringsfrihet blir ofte en kamp for grunnleggende menneskerettigheter, for alle.
Skrevet av Christian Lomsdalen, Styreleder i Human-Etisk Forbund, og Lovise Lindtner fra Dømmekraft
Artikkelen stod også på trykk i Dagsavisen 23. mars 2022.