Meninger skal bygge på fakta, ikke omvendt. Podcasten History for Atheists søker å rydde opp i myter og fordommer som eksisterer blant mange av dem som setter sin stolthet i nettopp ikke å tro på slikt. Eksempelvis myten om at det var kirken som i middelalderen lærte at jorden var flat. Podcastverten, australske Tim O´Neill, er selverklært ateist og skeptiker. Han har studert middelalderlitteratur, og er altså ikke selv historiker. På den tilhørende nettsiden History for Atheists – New Atheists Getting History Wrong! forklarer han bakgrunnen for virksomheten sin:
As a rationalist, I believe strongly that people should do all they can to put emotion, wishful thinking and ideology aside when examining any subject and that they should acquaint themselves as thoroughly as possible with the relevant scholarship and take account of any consensus of experts in a field before taking a position. … After over ten years of seeing supposed “rationalists”, most of them with no background in or even knowledge of history, using patent pseudo history as the basis for arguments against and attacks on religion, I felt someone needed to start correcting the popular misconceptions about history which are rife among many vocal atheist activists.
Og dette gjør O´Neill via både nettsiden, youtube-kanalen og podcasten History for Atheists. Undertegnede tilbragte noen av fjorårets mest interessante dager på å høre gjennom podcastepisodene. Disse ligger fritt ute på Spotify. Nettsiden inneholder enda mer materiale enn hva som finnes på Youtube og Spotify, og nytt kommer stadig til. Det er altså mer å glede seg til nå som vintermørket nå holder oss inne foran peisen.
Podcastepisodene består enten av relativt korte episoder hvor O´Neill selv presenterer et tema, eller et intervju med en fagperson, gjerne en historiker. Etter undertegnedes mening fungerer de korte temaepisodene best. Spesielt episodene om påskens opphav og Jesu´ eksistens er lyttervennlige og informative. Til tross for et spennende utvalg tema oppleves enkelte av intervjuepisodene litt lange. Noen ganger er selve lydkvaliteten også litt varierende (hvilket trolig kan tilskrives de tekniske muligetene man hadde under en verdensomspennende pandemi).
Sett bort fra dette faller O´Neills kritiske konfekt godt i smak hos undertegnede. Skulle en connoisseur underkjenne den med noen velbegrunnede betraktninger, hadde det smakt enda bedre. Oppfordringen er herved gitt!