Forsker på sosiale bevegelser, Donatella della Porta, gjestet 12. september Universitetet i Oslo i forbindelse med den årlige Vilhelm Auberts minneforelesning. Tema var om motstanden mot vaksiner og koronatiltak best kan forstås som en bevegelse formet av handlingsrepertoarer og narrativer fra ytre høyre. Forskningsresultater bygget på statistikk og etterprøvbar metode er signifikant morsommere enn all verdens svogerforskning. For hva var det egentlig som skjedde da samfunnet lukket ned våren 2020?
Professoren er interessert i hva som skjer når et samfunn er i krise. I utgangspunktet skulle man jo tro det er vanskelig å studere folk som tar til gatene når de blir pålagt å holde seg inne. Men to store bevegelser oppstod likevel parallelt med nedstengningen: Black Life Matters, og motstanderne mot koronavaksiner- og tiltak.
Gruppe eller individ
Førstnevnte var et ganske typisk eksempel på en progressiv bevegelse. De var kritiske til sosiale forskjeller, og i likhet med mange i arbeiderbevegelsen var de tilhengere av koronatiltakene. Dette hang gjerne sammen med en bekymring for de mange lavtlønte som ikke kunne tillate seg å være hjemme. I BLM ble det brukt maske og man søkte å holde fysisk avstand fra hverandre. Rent organisatorisk var dette helst unge, som klarte å dra veksel på allerede eksisterende strukturer.
Della Porta minner oss på at også den andre gruppen må anses som en sosial bevegelse, om ikke akkurat progressiv. De gjennomgår også typiske forandringer, som sosiale bevegelser gjør. Under pandemien fant ulike ortodokse og fundamentalistiske religiøse sammen med kommersielt orienterte New Age´ere og ytre høyrefolk. De brukte (-naturlig nok) ikke maske og så ikke noe poeng i å holde avstand. I denne gruppen var det en sterkt individfokusert tankegang:
–Vi er friske, og det kan vi takke oss selv for. Hvorfor skal vi være ansvarlige for andres helse? Ingen er ansvarlige for noen andre enn seg selv.
Som ellers på ytre høyre var det god grobunn for konspirasjonsteorier, særlig er The Great Replacement en hit i disse kretser. Medlemmene var gjennomgående eldre enn den første gruppen, og organiserte aktivitene sine mer ad hoc. Samtidig som de var flinke til å mobilisere raskt, var de dårlige til å vedlikeholde nettverkene.
Paradoksene
Della Porta pekte på noen interessante paradoks ved de tiltakskritiske aktivistene: Høyreorienterte pleier å være glade i lov og orden. Her oppfordret de til ulydighet! I disse miljøene benektes, eller i beste fall bagatelliseres, holocaust. Likevel brukte de ofte selv symboler knyttet til nazistenes jødeforfølgelser. Gule stjerner og stripete fangevester var et hyppig skue på disse demonstrasjonene. I så måte bekreftet den italienske professoren undertegnedes observasjoner.
Spørsmålet jeg imidlertid ikke fikk svar på er:
-Hvorfor demonstrerer de fortsatt, lenge etter at tiltakene er opphevet?